Vi nulrer uld
Helt siden kvelden før min egen tidenes morgen har jeg hatt navlelo. Inntil for bare noen år siden var det visst ingen som visste hvor den kom fra, men i 2001 gjorde en australsk herremann ved navn Karl Kruszelnicki et stykke grundig forskningsarbeid og viste at det egentlig er kroppshår fra truseregionen (dette for å unngå å bruke begrepet “kjønnshår”) som har forsøkt å rømme fra hvor enn de har pleid å oppholde seg, og søke tilflukt i navlen. Du kaller det barbering, hårene selv kaller det ufin forfølgelse basert på misforståelser.
Dessverre ser det ut til at min noe beskjedne mengde navlelo kommer til å øke i tiden som kommer. Monique har nemlig vært på salg og anskaffet seg ulltøfler. Hun har fra før en noe bisarr fascinasjon for navleloen min, og etter å ha finstudert produsentens manual/bruksanvisning/vedlikeholdsinstruks/gratisreklame/produktkatalog/pakningsvedlegg kunne følgende proklameres på kjøkkenet:
Om du er blind kan du isteden høre en ekte danske som leser den samme teksten!