Archive for mai, 2004

Kamprop

torsdag, mai 13th, 2004

“Har du det bra?” spør folk meg av og til. Kanskje om natten når jeg tilfeldigvis er oppe for å slå lens og ser at det er kommet en tekstmelding, så kan det være fra noen jeg kjenner som sitter et sted og lurer på akkurat det etter et glass vin eller bare av ren kjedsomhet.

Så tenker de kanskje på meg da, eller så ble jeg kanskje nevnt mellom prisene på Biltema og bikkja til han nye, irriterende naboen.

“Har du det bra?” står det, men jeg svarer nesten aldri, for da ser det jo ut som om jeg er oppe klokka tre på natta uten å drikke vin eller kjeder meg, og mennesker som er oppe klokka tre uten å slå lens eller drikke vin eller kjeder seg har det ikke alltid så bra tror jeg.

Egentlig vet jeg ikke, for jeg har aldri spurt noen jeg tror kanskje er oppe midt på natta klokka tre. Ikke per tekstmelding og ikke i edru tilstand.

Kanskje de egentlig sitter og roper stille med sammenbitte tenner “SPØR MEG DA!” etter å ha ventet 10 minutter uten å ha fått svar. SPØR OM JEG HAR DET BRA DA DA FOR HELVETE!

Men da sover jeg nok allerede etter å ha vært oppe for å slå lens.

Noen ganger kommer spørsmålet i korridoren på jobben og da tenker jeg noen ganger på en gang jeg var på fotballkamp i Narvik for lenge siden. Vi satt en gjeng på hovedtribunen og så Mjølner mot Tromsø IL og rett som det var ropte noen “Sa Sa Sa! Bra Bra Bra! Mjølner Mjølner! Mjølner!” litt sånn tafatt. Etter dette har jeg alltid innbilt meg at de som roper kamprop helt alene sikkert krysser av i en bok når de kommer hjem. “Ropt kamprop: X.” Så setter de boka opp i hylla igjen - den som det kanskje står “Mjølnerkamper” på ryggen av - og husker ikke helt om det var Rognmo eller Ørret som slo tunnel på han korte, hjulbeinte på Tromsø.

Noen ganger spør de “Har du det BRA?” og andre ganger spør de “Har DU det bra?” Forskjellene på spørsmålet og ikke minst på de forventede svarene er øredøvende stor, ofte så stor at jeg går i høflighetsmodus og leker Nordamerikaner en kort stund.

Jeg har lyst til å si “Nja, jeg var våken nesten hele natta fordi guttungen skrek og bar seg så jeg har det helt forferdelig i dag og har bare lyst til å gå hjem og sitte og drikke kaffe i tjukke sokker og kanskje røyke en sigarett og høre på Terje Rypdal.”

Men man innbiller seg jo alltid at andre mennesker ikke har tid eller lyst til å høre på sånt så jeg sier alltid “Ja” og så ebber samtalen ut. Etterpå krysser vi av i “Mjølnerkamper”: “Ropt kamprop: X.”

I kampreferater er det ikke alltid plass til tunnelpasninger eller glidetaklinger man kommer alt for sent inn i eller straffespark som er så talentfullt utført at de ser helt vanlige ut.

Mjølner er forresten opphørt å eksistere som fotballklubb. Kampropene hjalp ikke, dessverre.