Archive for april, 2005

Om blant annet russen

lørdag, april 30th, 2005

Uhu. Selvangivelsen er levert tre timer før fristen utløper, et hav av tid i forhold til i fjor. Baksmellen var dessverre ikke et hav av penger mindre enn  forrige gang, men jeg tror jeg skal forsøke å smile allikevel. Det er alltid noen som har det verre etter hva jeg hører.

For å feire (feire?) innleveringa (uten endringer - jeg har enkel økonomi kan du si. Huslån og lønn og noe aksjedilldall. Punktum.) gikk jeg meg en tur til Bærums Verk og tilbake igjen. Jeg trodde faktisk at det kom til å være rimelig folketomt oppover lysløypa og innover i skogen, men der tok jeg bittelittegranne feil.

Først møtte jeg et par fjortisvenninner som kom fnisende gjennom skogen, og litt lengre oppi bakken sto det nok en klump med tilsvarende - høylytt diskuterende gutter og skumle filmer. Siden jeg lett kan tas for en gammel gris lot jeg som de ikke eksisterte og rusla forbi.

Lengre opp i en litt mindre flokk på to befant gutta seg, smugrøykende og lavmælt. De lukta helt annerledes enn den rosa flokken lenger nede.

Innimellom alt det andre kom det hele tiden folk som luftet bikkjer av alskens slag. Ikke at jeg har greie på det, men en av dem drev visst på å lære hunden sin å sitte. Omtrent da tente jeg meg en sigarett.

(Blir det mer interessant nå så sovner du kanskje.)

Røykende i joggesko, joggebukse og en gammel fleece kom jeg omsider ut av skogen, tok en runde mellom noen hus og begynte på tilbaketuren. Alle jeg hadde møtt på turen opp var forsvunnet. Det var merkelig stille syns jeg. Russen er visst på Tryvann og bælmer øl og bruker opp litt energi i kveld, så det kan jo være grunnen. Merkelig hvor fort man blir vant til 8000 watt dunkende på utsida av stuevinduet sitt.

De klarer seg sikkert bra der oppe, selv om de ikke har en eneste sivilist å holde våken. Det blir greit å få dem tilbake rundt husveggene utover uka, for da ser jeg at de fins og får tilbake trua på at det blir folk av dem også - slik det ble av oss.

Det er helt sant: hvis jeg noensinne ble bedt om å intervjue en eller annen til en jobb slik jeg har, så ville jeg et eller annet sted i intervjuet sjekke hvor dritings vedkommende hadde klart å bli i russetida (hvis han eller henne hadde gått på en skole som lar elevene bli russ…) og hvor lenge mennesket hadde klart å feste før det var slutt på kreftene.

Hvorfor det? Jo, fordi jeg vet ikke om jeg hadde trivdes sammen med noen som i sitt attende leveår finner det for godt å drikke brus og komem hjem klokka elleve med rein russedress. Det blir ikke ordentlige folk av sånt.

Eller; det må være litt fart og galskap i dem som hormonsprengte attenåringer hvis det skal være noe tak i dem som førtiåringer. Jeg har nok av kolleger som stadig ikke vet hvor mye alkohol de tåler eller hvor vondt et fysisk eller psykisk skrubbsår egentlig er - og de er passert 35.

Handler det ikke om å utforske sine egne grenser og kanskje sprenge et par? Litt sånn mental Columbus? La de røde hordene holde på til de spyr, så vet de hvor mye de tåler. Kristenrussen med sine bløte vitser og russefrokoster klokka 0700 kan du få billig av meg.

For du vet, en gang var jeg et sted det var krig (og sånn), og de gutta som festa hardest på 60-timerspermene var de du kunne stole mest på når du var tilbake i gjørma, regnet og faenskapen.

Har du tatt deg ut på en eller annen måte og opplevd endorfinene pumpe opp egoet ditt til planetstørrelse - om enn bare for noen minutter - så blir andres mening plutselig ikke så viktig hele tiden senere.

Sånne folk er stas å ha med seg.

Men akkurat nå er mange av dem dritings på Tryvann, i ferd med å pule ei brunette fra Dønski eller en fyr fra Tveita som snuser. Eller både óg.

En gang jeg kjørte bil

fredag, april 29th, 2005

Først kjørte jeg fra jobben og hjem. Så kjørte jeg tilbake til jobben fordi jeg hadde glemt en nøkkel jeg trengte et sted jeg skulle etterpå. Etter det kjørte jeg hjem igjen for å hente noe jeg skulle kjøre et sted med bilen som stod på jobben.

Er du med?

Så kjørte jeg tilbake på jobb for å hente bilen som sto parkert der, og så kjørte jeg til Jar. Etter halvannen time på Jar var det på tide å få surrehue hjem igjen (meg, altså), og på veien bestemte jeg meg for å kjøre om Bærums Verk (helt uten grunn, egentlig). På vei dit kom jeg på at jeg skulle kjøre innom Øvrevoll fordi jeg skal dit neste helg av ymse forskjellige årsaker.

Så jeg kjørte til Øvrevoll og kikket meg litt rundt.

Da jeg kjørte fra Øvrevoll hadde jeg allerede glemt at veien egentlig skulle gå om Bærums Verk (fortsatt helt uten grunn) og tok Bærumsveien istedet.

En av mine mange planer i kveld var å kjøre innom et sted i Sandvika og hente noe med det samme jeg hadde bilen med god plass i (den jeg kjørte i begynnelsen av denne historien har ikke plass til det jeg skulle hente).

Da jeg passerte butikken jeg av og til handler på husket jeg at jeg måtte handle til helga, så jeg stoppet og fylte en pose med saker og ting det er greit å finne i kjøleskapet en lørdag morgen mens tøflene fortsatt er på.

Aberet var bare at jeg allerede hadde handlet, så det ble dobbelt opp. Deretter kjørte jeg hjem og parkerte.

Etter en halvtimes tid hjemme kom jeg plustelig på at jeg hadde glemt å kjøre innom Sandvika og hente de greiene jeg skulle hente, så det var bare å sette seg i bilen igjen og få ræva og tysker’n i gir.

Det regnet hele tiden.

På vei hjem lo jeg rått da jeg kjørte forbi den samme butikken jeg hadde handlet på tidligere, men det skulle vise seg å være særdeles teit.

Så kom jeg hjem for ørtende gang i dag, parkerte bilen og gikk inn. Etter ca. 20 minutter kom jeg på at den lille bilen sto på jobben, og den skulle jeg ha i morgen tidlig. Tilbake på jobb for å bytte bil igjen.

TIL SLUTT kom jeg meg hjem og merket rumlinga i magen samtidig som telefonen ringte.

…nå er klokka straks elleve på kvelden og de to kjappe ærendene jeg hadde i ettermiddag har tatt hele kvelden fordi hodet mitt har vært alle andre steder enn mellom skuldrene mine - i hele dag!

Men det er i det minste sluttet å regne.

April 17, 2005

søndag, april 17th, 2005

Thanks for your letter.

Or, I assume it was the modern day equivalent of one. 50 years ago you would perhaps have written it on paper, stuffed it in an envelope and sent it along with the Queen’s head on. I don’t know.

But I suppose 50 years ago we wouldn’t have met.

Since you asked me how life was, I realized maybe there’s someone else out there wondering about how my life is these days. I haven’t run into many people in this place, but still.

A couple of days ago he was eight years old. Not much of a birthday party though. His sister had a friend over, and that was pretty much about it. No use inviting the guys from school since nobody likes logistical nightmares in their spare time. You can fit only so many wheelchairs in here too. We had hot dogs for dinner and ice cream for dessert. Instead of the usual water, we drank some kind of fizzy lemonade. The daddy mantra says we can eat whatever we like for birthday celebrations. Birtdays counts as a party, and for parties, no rules on healthy eating apply. So we had hot dogs and drank fizzy lemonade.

It was a good day of sorts.

Three weeks ago I went back to school. Not the college kind of thing, but a self study on leadership with a few gatherings thrown in. It’s very different from the stuff I spend my days doing otherwise. I can’t remember offhand what the english term for subjects like these are, but you’ll understand. I’m sure you will cause you often do (but you must realize I haven’t written or spoken english for a very long time). In any case, it’s a bit confusing for an engineer-brain like me, and I woved to never become a leader so the motivation is a bit lacking at times.

Oh, and the other thing that sort of ticks me off is that the underlying theme of it all is to educate leaders so that the companies they’re employed in can make more money. The reading material is trying hard to couple happiness to this. Money means working longer days. Money means prioritizing your employer over friends. Making more money means making fewer friends. So is money happiness?

I know a little about that.

Vårscener I

torsdag, april 7th, 2005

Fuglan skråle, pip
og dreg opp makk
Æ sett på terrassebord,
nyt en sneip og kaffe
uten frakk

Homlan svime rundt
de varme opp
Litt vårslapp,
i en alt for tung
lemfeldig homlekropp

I plankesprekken
opp ved min sandal
Kjæm edderkoppen
sulten, vill og gretten,
steike gal!

Seks måna
uten flua eller mygg
Gjør kem som helst
med åtte bein,
litt streng og fæl og stygg

Ved bingen med
komposten fra i fjor
Syng løvetann
og nåkka kvitt,
floralduett i tvilsom jord

No plinge telefonen min
med velkjent vennelåt
Dæm ringe mæ:
“De’ vår før fan!
e du óg blidd litt kåt?”

Ei stakka stund
det tar såvisst
fullstendig ganske av
Han Ola Dunk og Kari med
bli steinhard hedonist

Javisst, javisst
det livne til
Når Moder Jord
har gådd sæ rundt,
og tar en runde til

- Tor Willy Austerslått

Vår i garasjen

lørdag, april 2nd, 2005

Kjære mine fire venner,
dere fire uten tenner.
Svart som synden, rund og god,
hvor skal vi hen i år mon tro?

Det tok en vinter full av savn,
gjemt og dulgt og ei til gavn.
Jeg tar mitt kryss og jekkesett
Nå er det vår, og rett blir rett

Drar du forbi her hvor jeg bor,
vil du nok lure hvor jeg for.
Da er jeg dratt til bort og vekk
på mine nye sommerdekk.

- Tor Willy Austerslått