Archive for desember, 2006

Føniks, eller hvordan det var

mandag, desember 11th, 2006

Ok, så er jeg sentimental. I fanget mitt har jeg i skrivende stund Boing nummer fem (den tredje med eple på): en penere brukt og bittelitt (på papiret) raskere PowerBook G4 enn Boing. Den gamle Boing, altså.

Boing nummer én og to er å regne som forhistoriske kreasjoner og interesserer sannsynligvis bare historienerder og mennesker som (som meg) kan finne på å bli rørte av å få øye på en gammel datamaskin. Den ene av de to har jeg fortsatt stående et sted.

Boing er død etc. etc.

Boing

torsdag, desember 7th, 2006

I dag henta jeg min dypt savnede Mac på eplehuset inne i byen, men den er like svart nå som da den ble levert inn. Litt over seks tusen kroner skulle de ha for å reparere den, men det sa jeg blankt nei til. Istedet har jeg funnet meg en prikk lik og pent brukt for litt mer, og den skal jeg hente på søndag.

Boing er forøvrig langtfra pent brukt. Den er brukt hver bidige dag i tre år, 99% av tiden på fanget mitt. Det var nok akkurat derfor jeg kjøpte en laptop. Nesten alt jeg gjør på den foregår på terrassen, for takhøyden i skrivestua syns jeg skal være stor. Egentlig liker jeg ikke å fryse, men det jeg foretar meg på Boing liker jeg bedre. Så da så.

Noen av mine tidligere skriverier har bodd inni Boing en stund, men nå skal de få bo litt på veloce istedet etter å ha overlevd eplehuset. Veloce er boksen bloggen min er på (og den er fjernt i slekt med Boing), så værsågod.

Kommunikasjonsnivåer

onsdag, desember 6th, 2006

“Nu for tiden”, som noen jeg kjenner godt pleier å skrive, er det visst annerledes enn det var dengang back then, før vi fikk norskreformen. Da man enten snakket med hverandre, skrev et brev eller - om man bodde på et tettsted som var utett nok - brukte talestasjonen og rikstelefonen. Alvorlige greier med en lang rekke uskrevne regler og med mer etikette enn ved et presidentbesøk.

Det er nesten like alvorlig som det er nå hva kommunikasjon angår, for det har jeg fundert litt på i det siste. Men jeg skal ikke plage dere med detaljer om textareas, SMS, MMS eller mail (og heller ikke stigningen i intensitet og bryting av grenser), men bare fastslå at bildet nedenfor var mitt første pip i eteren etter å mellom linjene fått klarsignal til å kommunisere per mobiltelefon.

Det ble nokså treffende.

Kryssede fingre

Litt om det å være full

onsdag, desember 6th, 2006

For nesten to år siden hadde jeg en generalopprydding i boden og klarte etter om og mye men å kaste en tilårskommen dongerijakke som så ut som den hadde vært med i krigen og tapt grundig. På det tidspunktet må den ha vært over 10 år gammel. Jada, alt du tenker om mannfolk og klær stemmer. Klærne våre blir ikke utslitte, de dør.

Før man kaster gamle jakker er det kutyme å rote gjennom lommene for å se hva som skjuler seg innimellom alle de fjerne slektningene til navleloet (Umbilicus Lintus). Det gjorde selvfølgelig også jeg. Annet enn en lapp med fruktene av et øyeblikks inspirasjon på nattbussen var det ingenting interessant å finne. Ikke engang en gammel sigarettsneip jeg hadde tenkt å røyke senere men umiddelbart glemte av. Ingenting.

På lappen var det opptil flere overstrykninger og piler, men innimellom kloreriene sto det noe jeg antar var en spådom. Jeg kan ellers ikke forstå hva lappen skulle ligge i en dongerijakke for. Jeg har aldri pleid å bruke den som innespradetøy heller, ergo må jeg ha skrevet dette på nattbussen hjem en gang i februar 2003 (det sto dato på lappen). Hvorfor jeg hadde dongerijakke på meg i februar er også litt mystisk, men dette var altså i 2003. Det skjedde veldig mye rart det året.

Kan du si.

En dårlig dag
Det er salg i helvete
på hammere og vinkelslipere

Alle småjævlene i fyllesjuka
og alle småjævlene i fylleangsten
har kjøpt

To hver.

Sånn var dét. Litt senere oversatte jeg det til engelsk, postet det på everything2.com og dedikerte det til en av redaktørene. Han kaller seg Pint og er etter sigende nokså tørst:

Describe your hangover
A sale is on
in hell
for angle grinders
and sledgehammers

Everything must go!

The devils
of my crapulence.
They bought.

The devils
of my grinding repent.
They bought.

Two of each.

Et par uker etterpå sendte jeg det til min påtatt pripne mor (pripne nordlendinger er alltid påtatte sådan), og hun svarte med et motdikt i løpet av noen timer. Så svarte jeg og så svarte hun og så gikk resten av den søndagen her ute i provinsen. Men det skal jeg skrive om en annen gang.

Siden jeg er motstander av å samle på shitty first drafts ble lappen kastet sammen med alt det andre papiret de lager papir om igjen av. Om den hadde fått delta i en flysykepose hadde harmonien vært fullstendig. Nirvana for gamle kvitteringer.

Girskifte

tirsdag, desember 5th, 2006

“Det går i hundre” pleier jeg å fortelle de som gidder å høre på når de slår på tråden eller treffer meg på gata og vil vite hvordan det går og om jeg ennå har det travelt. I perioder er jeg ikke særlig flink til å gi særlig livstegn fra meg, enten fordi det faktisk går i hundre og man såvidt kommer seg i seng før man sovner av seg selv foran eller oppi noe, eller fordi jeg ved forsøk på å oppnå kontakt oppdager at det også kan gå i hundre for andre.

For tiden går det teknisk sett i hundre, og det sier jeg fordi det normale kjennetegnet på at jeg tilsynelatende ikke har tid til noen verdens ting er at livet passerer forbi sansene mine i omtrent den farten. Sånn, swoooosh-ende liksom, som fristene til Douglas Adams.

Forskjellen på farta nå og før er at den nå går i mykt belyst sakte film og har medført et hav av tid til ting jeg ikke på veldig lenge har lagt merke til jeg har trengt. Enten blir man det ene eller så blir man det andre, men å bli begge deler og føle seg plugga inn, komplett ape og samtidig hudløs, det er sjeldent.

Tror jeg. I arkivene mine er det ihvertfall ingenting som ligner, og jeg har sjekket nøye i det egentlig slunkne materialet.

Den morgenen
Den morgenen
myggen våknet
og var gjort til en elefant,
ble den meget forbauset.
Du store verden
sa den
her må det ha hendt noe
i nattens løp
- Inger Hagerup

Har de sett

tirsdag, desember 5th, 2006

Har de sett på maken,
sa mannen,
og det hadde ingen.

Og dei som hadde,
sa ikkje noko.
- Sigbjørn Heie