Archive for september, 2007

Losfer Words

fredag, september 28th, 2007

Annet enn å sitere en kommentar om denne videobiten på et herværende nettsted, skal jeg ikke si noe som helst.

This is what we do now. This is our culture.

Fireårssekkene

søndag, september 16th, 2007

I ett av mine forrige liv leste jeg en gang at for å bli kvitt gammel dritt & lort man egentlig ikke hadde bruk for men som allikevel presterte å være i veien hver gang man skulle inn i kjellerboden for å finne en nødvendig ekstrapute, en plankebit eller bare stå der og lure på hvor vinterdekkene nå kunne befinne seg, så kunne man simpelthen pakke det ned i en eske, skrive datoen på og bare kaste hele esken hvis det hadde gått to år uten at man hadde hatt behov for å åpne den.

I 2003 flyttet jeg inn der jeg snart skal flytte ut fra, og i den operasjonen satte jeg to søppelsekker med klær inn i et skap jeg ikke da og ikke senere har hatt særlig bruk for. Det har med unntak av svært ultrakorte tidsperioder ikke vært behov for å oppbevare andre voksenklær her enn mine, og dermed fikk halvparten av skapplassen min det ærefulle oppdrag å inneholde min private lille tidskapsel med bukser, jakker og college-gensere jeg nok aldri skulle skaffet meg.

I dag tok jeg sekkene ut av skapet igjen, uberørt av menneskehender siden siste fellesferieuka i 2003, og sammen med sekkene tror jeg jaggu den siste resten av ett av mine forrige liv også dro. Sort of, ihvertfall. Mental bagasje kan man visst ikke levere fra seg til noen, aller minst Fretex.

Nå gjenstår det bare å se etter den gamle skinnjakken min på gata i byen. Det er sikkert ikke lenge nå før 80-tallet blir like retro-chic som tiåret før dét igjen, og da er det vel bare å sette seg i Grünerhaven for drekke et par øl, og så kommer den nok forbi.

Seksten

søndag, september 2nd, 2007

På fredag mens jeg satt og spiste lunsj ringte telefonen min. I andre enden befant det seg en andpustent eiendomsmeglermenneske med gode nyheter. For litt over en slikk og en ingenting er jeg og Monique nå blitt eier av et rødt hus med hvitt stakittgjerde rundt. Det er helt sant, og så ironisk at det nesten gjør vondt på alle de stedene ironi gjør vondt på. Ironisk, fordi jeg aldri skulle ha noe enebolig, og ihvertfall ikke klisjéenes klisjé. Nå har vi begge deler ;)

f12b.jpgMen egentlig er det bare godt. Når vi sitter her alle sammen og nyter bordets gleder, er vi til sammen syv mennesker når det står på som verst. Andre ganger er vi bare to og i enkelte tilfelle er det bare meg her, så litt utvidelse av kvadratmeterantallet gjør absolutt ingen verdens ting. Ut- og innflytting skjer sånn ca. i desember. Hva som skjer med julefeiringen er jeg ikke helt sikker på ennå, men at den skjer til akkompagnement av semi-åpnede pappesker og ting ingen av oss visste vi hadde, det tror jeg at jeg vet.

Og seksten i overskriften? For min egen del er dette min offisielle adresse nummer seksten siden jeg flyttet hjemmefra i 1987. Det blir 0,8 flyttinger i året. Dét snittallet skal nå høynes senkes betraktelig …