Archive for juli, 2008

Prisen på alt. Verdien av ingenting

lørdag, juli 5th, 2008

Som den observante (men kanskje ikke-eksisterende) leser allerede har skjønt, er min gamle bil plassert i en bygning i Oslo som tidligere ble eid av det offentlige. Når denne bygningen ble overlatt det frie markedet av vårt en gang så stolte Postvesen, det aner jeg ikke, men bilen står nå i alle fall der. Jeg leier med andre ord garasjeplass i de gamle postgarasjene i Oslo sammen med 10 andre. Mellom oss har vi Alfa Romeoer, Citroëner, Austin Coopere, Lanciaer og en haug med Lambretta og Vespa scootere. Samtlige biler og scootere er av typen vanskelig-å-få-tak-i og selv blant de mere volumpregede merkene i garasjen, rariteter.

I etasjen over befinner det seg enda flere rare biler, og lengre bort i den etasjen jeg står i, er det en custom-verksted for motorsykler. De kreerer de vakreste og særeste bygg av det som i utgangspunktet er vanlieg motorsykler av japansk og amerikansk opprinnelse.

Fra og med 1. oktober er det slutt på moroa, for eieren av bygget, Damstuen Eiendom, har etter det jeg kan forstå bestemt seg for å tømme hele Konows Gate 67 for leieboere. Flere har allerede flyttet ut, og i løpet av høsten ser det ut som det skal stå helt tomt. Egentlig vet jeg ikke, for vi (som leietakere) er selvfølgelig ikke involvert i eiernes planer på noen måte. Jeg antar bygget snart skal benyttes til noe med høy pris men lav verdi. Same old.

I og med at jeg brukte utrolig lang tid på i det hele tatt å finne et sted der bilen ikke bare kunne stå lagret, men også skrus på, er bilen nå til salgs. Det er minst halvannet år til min egen garasje i teorien kan stå ferdig, og i mellomtiden er det to vintre med utelagring av en halvferdig restaurert bil på tapetet. Det orker jeg ikke, for da eier jeg i mellomtiden en haug med forfallende og rustende metallskrot. En haug med metallskrot var faktisk ikke det jeg dro til Tyskland for å kjøpe.

Ta nok en runde og trygle forskjellige folk om å la meg lagre bilen til ågerpriser? Nei.
Selge bilen og satse på at den blir stelt med og kommer på veien der den hører hjemme? Ja.

For 200.000 kroner kan du nå bli eier av en rød, 36 år gammel sjeldenhet fra Italia som gir den jevne, norske bilkjøper gåsehud og søvnløse netter av alle de feile årsakene. I bilverdenen er å eie denne bilen det samme som å rafte ned Sjoa. Det er like mye en mental utfordring som en teknisk, men gudbedreogfandensoldemor som du får betalt om du gjennomfører. Kommer du under huden på den mekaniske kontrapsjonen som er uttenkt og sammenskrudd av de beste håndverkerne i verden, da har du klart mye.

Den bruker politisk ukorrekt mye bensin, gir deg syndig mye oppmerksomhet og er i det hele tatt et vidunderlig ekko fra en tid som aldri kommer tilbake. Mennesketypen som ønsket seg denne bilen mellom 1971 og 1975, de ønsker seg SUV i dag. Kom ikke her og si at verden er blitt et bedre sted.

Fotografert av Vegard Wærp på Rudskogen Motorsenter med meg bak rattet, 20. juli 2007.