Archive for oktober, 2008

Zach i Beirut

onsdag, oktober 29th, 2008

Zach Condon er en kar som kommer fra Santa Fe i USA og har fått det for seg at han skal spille sigøynerinspirert musikk med et band han kaller Beirut i ryggen. Trekkspill (pianospill, for det er visst bare hardcoretrekkspillgutta som bruker knappespill), ukulele, ymse blåsere i vill og uhemmet blanding, samt en rytmeseksjon som banker på det de har for hånden pluss tamburiner og klokkespill. Herr Condon synger i en slags mumlende vibrato og trekker pusten på steder som ville fått en gjennomsnittlig sanglærer til å agere Lektor Tørrdal før noen i orkesteret hadde fått sagt cake.

På snodigste vis er det vakkert og suggererende å høre på.

Elephant Gun, Beirut (Lon Gisland EP):

Pizza Pizza pronto pronto!

lørdag, oktober 25th, 2008

Forrige helg kom vi hjem fra en kort Gran Turismo tur/retur Geilo, passe susa i hodet etter noen titalls mil på Vegvesenets asfalterte krøtterstier og nypålagte piggfrie vinterdekk. Det er sant som det sies at sjela kommer frem litt senere enn kroppen når man reiser fort og langt, men det er dessverre blitt litt upraktisk å beholde sjelebalansen i hest og kjerre.

Vel hjemme var kjøleskapet halvtomt, fryseren slunken og det var søndag ettermiddag. Det man da gjør i sentrale strøk er å ringe etter en ferdigpizza og håpe at han som ikke ser forskjell på ansjos, ananas og artisjokkhjerter ikke er på jobb akkurat den dagen. Som sagt så gjort, og etter uvanlig kort tid ringte det en gul pizzabil på døra. Noen som husker Seat-reklamen der han som skal hente pizzaen akkurat har kjøpt seg en sportslig Seat? Da den nyslåtte Seat-eieren kom tilbake med pizzaen lå alt i ene enden av den flate pappeska, og sjåføren lo litt flaut mens Seat-logoen flimret over skjermen. Jeg har forøvrig sett det samme (på bilde) av en som også glemte seg bort og kjørte litt inspirert på veien hjem, men han hadde dessverre kjøpt 20 liter maling …

Tør vi satse på at pizzabudet ganske nylig har fått lappen? ;)

Pizza Veloce Sprint

Tilværelsens uutholdelige letthet

torsdag, oktober 16th, 2008

Regel nr. 1: Vi går ikke inn der
Regel nr. 2: Vi rydder ikke der
Regel nr. 3: Om noen blir borte og du tror de er der inne, ring dem og håp at de har telefonen i lomma

Et helvetes rot. Sort of.

De skal visst vokse det av seg ;)

Forty-eight kilobits per second

torsdag, oktober 16th, 2008

What happens when you go "Hold on. I'm just going to ..."Oh yes, this is going to be about … well … what newspapers and HR consultants call technology, but really, it’s about web server logs. Rummaging through Apache logs isn’t about technology, it’s about craft. The various tools I use to read and filter the logs are nothing but that, and the actual reading and interpretation of them is up to my brain. Thus, it’s a craft. Tools + brain + experience = craft.

Rants aside, this is wat it’s all about: search engines. Or crawlers or spiders or robots. Or, the people behind them. A random 10-minute snapshot of the access logs of any of the 12 websites I’m involved with, shows a lot of hits from crawlers/spiders/search things/robots. Some of them visit the same content over and over again, checking and rechecking for updates that will never come. Each time, they transfer the entire article, page or script. Byte by byte, day after day, week after week. Yahoo, Baidu, Findlinks, Googlebot, Blekko, OOZ, Yanga, PicSearch, Microsoft (I forget what they call their robot this week), the annoying Cyveillance content spies and probably dozens of others. They all want the content of every web page in the entire universe stored in their index so that 16 year old Juha from Finland can rest assured that there are no bikini girls on any of “my” 12 sites or that the contact page for a customer of mine doesn’t, in fact, contain Linux drivers for the $5 rebranded Realtek network card they sold at the discount store last week. Special note to the Cyveillance guys: nope, we don’t do replicas of watches or fake insanely expensive jeans. Doesn’t matter what you think. We still don’t.

Some crawl on their own behalf, while others sell indexed content to the highest bidder. Some only look for pictures, while some only look for pages linked to from somewhere out there containing special or not-so-special-terms. But they all have to transfer every single accessible web page across the internet in order to crunch them, because that’s how HTTP works.

Why do they do this?

Because they want to compete with Google, that’s why. It’s free enterprise and healthy competition, right?

Apart from the sneaky bastards over at Cyveillance, I have few problems with any one of them. It’s only a problem because they show up in droves and flocks and mobs, drooling over the possibly useful content like people on a flea market. They’re like in the movies when journalists beleaguer the residence of some newly minted hero or someone who’s having his or hers 15 minutes, only to find that the only person at home is the nanny. So they check back later, and then later yet, using up the driveway bandwidth like they have some kind of inalienable right to it. It’s the internet, I can do what I want! Woohoo!

Only they can’t.

Here’s a search engine optimization as seen from a network guy’s viewpoint: my virtual driveways are now combined into a single, gravelled and bumpy-like uncomfortable path 48 Kbit/s wide, and you’re all being directed there as soon as I find you. Yes, you all get to share the same ridiculously narrow pipe. You know, I don’t want to engineer robot traffic into bandwidth requirements. That’s not my business, it’s yours.

And don’t step on the grass. Please.

Not enough unnecessary drama

fredag, oktober 3rd, 2008

For noen år siden satt jeg litt fyllesjuk i en gammel sofa i Nottingham, og jeg var ikke alene om å inneha denne slitsomme tilstanden. En av effektene av å være fyllesjuk er at humoren blir særdeles teit, og teite vitser og dølle ordspill var det visst mer enn nok av denne dagen. Et eller annet sted på internett ligger det faktisk et “Best of” dokument med det teiteste som ble sagt denne dagen, men det var bare én ting som festet seg i hodet mitt: Matt som beskyldte kjæresten sin for å lage “not enough unnecessary drama”.

Ja, I guess you had to be there, eller noe.

Etter et par tre måneder med neglebiting viser det seg at gammelbilen min ikke må selges til en utlending allikevel (utlending, fordi de viser seg å ikke være mulig å selge i Nisseland). Erlend, Frank, Øystein og jeg har leid oss garasje med bedre plass en før og til litt mindre penger per måned enn før. I tillegg er det ikke 25 minutter hjemmefra, men 5.

Så da var det både falsk alarm og en masse unødvendig oppstyr rundt en mekanisk kontrapsjon jeg har begynt å få et seriøst innviklet forhold til. I guess you had to be here.