Archive for november, 2008

Såpekokerier

søndag, november 30th, 2008

Såpe og såpeDet er vanskelig å være mann. Svært vanskelig, faktisk, og det aller aller vanskeligste med å være mann er å vaske seg. Det er ikke sånn at jeg helst ikke vil vaske meg (ikke nå lengre, ihvertfall), men det er etterhvert blitt så komplisert at det nesten er umulig. Man må ha hjelp. Man må nærmest ringe brukerstøtten forut for prosessen med å rense sitt legeme for utvendig smuss og rask. Jeg skal skynde meg å legge til at slutten av mine formative år ble tilbragt i selskap med to søstre og min mor, og dermed har jeg forsåvidt greie på at det finnes såpeprodukter jeg ikke forstår noe av. For å si det sånn: produktene er fremstilt for å bøte på problemer og situasjoner jeg ikke har. Tror jeg ihvertfall.

Min storesøster klarte en gang for lenge siden å overtale meg til å bruke balsam etter hårvasken med 80-tallets svar på de kjemiske sjøene i Tsjeljabinsk i Russland: Activ shampo. Siden jeg var vant til at håret mitt knirket av nyslått renslighet etter en dusj og på toppen av alt luktet sink, endte jeg opp med å vaske håret to ganger til sånn at hårtufsene kunne bli slik jeg mente de burde være: stive og livløse, intenst sink-luktende og festet til en hodebunn som var minst tre numre for liten for kraniet. Men gud så ren jeg ble.

Vi mannfolk vasker håret og kroppen vår omtrent som vi vasker en motor. Når den er fri for smuss er den per definisjon ren. Hvordan vi har fått den sånn bryr oss ikke det minste. Vi bruker gjerne så mye kjemikalier at vi grenser til brudd på Geneve-konvensjonen for kjemisk krigføring, men den blir så ren at vi godt kan spise middag på den. Etterpå gjør vi gjerne akkurat det. Dermed er vår drømmeshampo gjerne et dyktig markedsført avfallsprodukt fra våpenindustrien eller noe som er tappet på en enkel flaske med ordet “industriell”, “turbo” eller “power!” påtrykket et sted.

Her om dagen var pumpeflasken med flytende såpe på mystisk vis forsvunnet fra badekaret, og det oppdaget jeg dessverre ikke før jeg sto der og dusjet i vann som holdt de sedvanlige 12 varmegradene ( i alle fall påstår de andre i huset det). Jeg tilkalte badets helpdesk (dvs. husets residente såpe- og kosmetikkproduktekspert Monique) og stilte det for meg enkle spørsmålet: “hvor er såpa?”.

Ja, hvor var såpa? Jeg fkk en tålmodig (og nokså langdryg) innføring i vårt siste opplevelsestur på kjøpesenteret, hvorpå hele monologen kulminerte i en finger som pekte på noe. “Bruk den. Det er såpa di”.

Kan noen snart skaffe meg en såpe som ser ut som en såpe og kanskje endog til og med heter “Såpe”? Jeg blir utrygg når jeg må vaske meg med honey rich moisturising shower cream with honey extract. For at ingen skal være i tvil har jeg sneket inn en “Såpe” i bildets høyre kant.

Inne er det ute, og varmt er det kaldt

mandag, november 24th, 2008

picture-2.png
Jeg sitter i skrivende stund og jobber for en kunde som skal ha diverse forhåndsinnstillinger i et kjent tekstbehandlingsverktøy. Med produsentens metode for å gjøre jobben er det ikke spesielt mye hodebry, men det tar åndssvakt lang tid å finne de rette innstillingene, og deretter å finne ut om man skal slå de på eller av. Årsaken er, selvfølgelig, at enkelte ting er påslått som standard mens andre ting er avslått som standard.

Enkelte andre ting er tydeligvis både avslått og påslått på samme tid. Tror jeg. Denne forklarende teksten kunne sikkert gjort suksess som diskusjonstema på examen philosophicum. Alt man får betalt for ;)

Skal avknappen eller påknappen trykkes inn for å slå på noe som vanligvis skal være avslått?

Vi nulrer uld

torsdag, november 13th, 2008

Helt siden kvelden før min egen tidenes morgen har jeg hatt navlelo. Inntil for bare noen år siden var det visst ingen som visste hvor den kom fra, men i 2001 gjorde en australsk herremann ved navn Karl Kruszelnicki et stykke grundig forskningsarbeid og viste at det egentlig er kroppshår fra truseregionen (dette for å unngå å bruke begrepet “kjønnshår”) som har forsøkt å rømme fra hvor enn de har pleid å oppholde seg, og søke tilflukt i navlen. Du kaller det barbering, hårene selv kaller det ufin forfølgelse basert på misforståelser.

Dessverre ser det ut til at min noe beskjedne mengde navlelo kommer til å øke i tiden som kommer. Monique har nemlig vært på salg og anskaffet seg ulltøfler. Hun har fra før en noe bisarr fascinasjon for navleloen min, og etter å ha finstudert produsentens manual/bruksanvisning/vedlikeholdsinstruks/gratisreklame/produktkatalog/pakningsvedlegg kunne følgende proklameres på kjøkkenet:
Alternativ til navlelo

Om du er blind kan du isteden høre en ekte danske som leser den samme teksten!

Hvor kjøpte du adresselista di, sa du?

lørdag, november 8th, 2008

I forbindelse med ting & tang jeg driver med på jobben, opererer jeg med en passe lang liste med mailadresser som kun får spam. Det vil si, adressene er plassert på steder der de kun kan plukkes opp av det som i spam-sjargongen kalles scrapers eller harvesters. I løpet av de seks siste årene har de mottatt, prosessert og rapportert inn mange titalls tusen spam. Det kommer aldri noensinne mail fra adressene, og de kan ikke melde seg på nyhetsbrev eller kampanjer. Adressene er hemmelige og hensikten med dem kjennes kun av meg.

I går fikk en av dem en mail fra Moda Prima Design House, en norsk importør av Italienske herreklær, og i natt kom det en til. Domenet moda-prima.no har kontaktadresse hos Blue Bricks Software Waldal, et enkeltmannsforetak i Oslo. Spammen er sendt fra PR-byrået Zignal via Crystones servere i Sverige. Med andre ord et plausibelt scenario når et foretak opererer på web og skal sende ut nyhetsbrev.

Moda Prima Design House klarer jeg ikke å finne i Brønnøysundregistrene (kanskje det er et NUF?), og kontaktmailen som er oppgitt i spammen er til en kar som heter Martin.

Du har et problem, Martin. Hvor enn du fikk listen med mailadresser til reklamen din fra, så har du blitt lurt. De som solgte deg listen har med vitende og vilje inkludert adresser det vet ikke virker eller er såkalte spamtraps. Eller, vitende og vilje, fru Blom. Antageligvis har de bare gitt blaffen og solgt en liste med flest mulig adresser på. Jeg har flere ganger sett spam for adresselister der det garanteres for at alle adressene har meldt seg på et eller annet, og i tillegg tilhører bedrifter. I Norge er det som kjent fritt frem for en bedrift å sende spam til en annen. Så vidt jeg vet har ikke spamfellene mine startet enkeltmannsforetak, men hvem vet hva de holder på med der oppe på serverrommet om nettene ;)

Crystones mailservere er i skrivende stund ikke på noen blokkeringslister, kanskje fordi volumet er lite i den store sammenhengen, eller at Crystone har reagert i tide og stoppet utsendelsene. At hverken Zignal eller Crystone har rutiner for å vaske slike adresselister syns jeg er merkelig. Kan ferske kunder virkelig bare troppe opp med 50.000 mailadresser og få sendt ut hva det skal være, eller har mottakerdomenene kun blitt sjekket demografisk, dvs. om de er registrerte i Norge eller ikke, sånn at den norskspråklige spammen skulle treffe “riktig”?