Plaster på såret

Italiensk Dag 2007I morgen er det Italiensk Dag oppe i skogene sør for Elverum, og selv om du kanskje syns det er lett merksnodig å arrangere noe sånt i et såpass lite urbant strøk som Braskereidfoss er det en god grunn til det. Nei, det skal ikke avholdes konkurranse i pastaspising, ei heller skal det skjenkes grappa eller avsynges opera. Italiensk Dag står i bilens tegn (du ble overrasket nå?), og da selvfølgelig italienske sådanne. Og jada, det blir jenteheat som tilnærmet ingen vil benytte seg av denne gangen også. Sikkert mat for Karitas Flotte Mannspanel Med Flotte Menn™.

Dette arrangementet har vært avholdt noen år nå, men jeg har ikke klart å komme meg på mer enn ett av dem. I 2004 var det uaktuelt å dra, i fjor var jeg blakkere enn en kirkerotte namsmannen hadde trengt opp i et hjørne, og i år faller dagen på en lørdag jeg har huset fullt av andre folk. Ergo, ingen tur til Vålerbanen for å se på Fiat, Ferrari, Lancia, Alfa Romeo, Autobianchi, Ducati, Aprilia, de Tomaso eller andre mer eller mindre eksotiske kjøretøy.

Siden jeg er delvis involvert i gjøren og laden rundt sånne arrangementer dro jeg inn til byen for å hente litt saker og ting som skulle med andre oppover, og på veien kjørte jeg innom -nille for å å kjøpe en sånn gammeldags 35mm film. Det er forresten en helt annen historie, men jeg dro nå innom denne gulkledte butikken. Der kjøpte jeg av en eller annen grunn plaster, og da jeg kom hjem skjønte jeg at plaster ikke lengre lages i Norge. Noen som husker Norgesplaster? Sånne kjekke strimler med plaster du kunne klippe i passende bredde selv, og laget limavtrykk på huden din i ca. to år etter at du møysommelig hadde operert det av igjen etter at skrubbsåret var blitt til hud igjen.

Plasteret til -nille-kjeden lages (selvfølgelig) i Asia et sted, og engelsken på emballasjen er riktig så sjarmerende. Se bare:

Ja, hva står det mon tro?

Her loves det både tøyelige lemmer og full livslykke ser det ut til, alt mens huden får kubikkmetervis med luft til temaet fra Sound of Music i kvadrofonisk surround og fornøyd klukkende barnelatter. Jeg forventet nærmest en smilende Loius Armstrong nedi esken, ekstra blidt syngende What a Wonderful World.

Jeg skulle ønske jeg kunne mandarin, eller hva enn slags språk denne oversettelsen har sitt utgangspunkt i. Et språk som inneholder positive vendinger om noe så enkelt som plaster, ja det skulle jeg likt å hatt del i.

Kanskje jeg skal lime et lite gnagsårplaster på meg selv i kveld istedetfor å ta meg en syltynn en?

God helg!

2 Responses to “Plaster på såret”

  1. Monique Says:

    Make til flaks at du kjøpte det plasteret i dag. Vi er jo utgått for whisky, men nå gjør jo ikke det noe. Jeg ser bare et problem: Hvordan får vi det til å sitte fast i badet? :D

  2. Iskwew Says:

    Haha! Jeg tror jeg må kjøpe slike Sound of Music plaster gitt.

Leave a Reply