Fireårssekkene

I ett av mine forrige liv leste jeg en gang at for å bli kvitt gammel dritt & lort man egentlig ikke hadde bruk for men som allikevel presterte å være i veien hver gang man skulle inn i kjellerboden for å finne en nødvendig ekstrapute, en plankebit eller bare stå der og lure på hvor vinterdekkene nå kunne befinne seg, så kunne man simpelthen pakke det ned i en eske, skrive datoen på og bare kaste hele esken hvis det hadde gått to år uten at man hadde hatt behov for å åpne den.

I 2003 flyttet jeg inn der jeg snart skal flytte ut fra, og i den operasjonen satte jeg to søppelsekker med klær inn i et skap jeg ikke da og ikke senere har hatt særlig bruk for. Det har med unntak av svært ultrakorte tidsperioder ikke vært behov for å oppbevare andre voksenklær her enn mine, og dermed fikk halvparten av skapplassen min det ærefulle oppdrag å inneholde min private lille tidskapsel med bukser, jakker og college-gensere jeg nok aldri skulle skaffet meg.

I dag tok jeg sekkene ut av skapet igjen, uberørt av menneskehender siden siste fellesferieuka i 2003, og sammen med sekkene tror jeg jaggu den siste resten av ett av mine forrige liv også dro. Sort of, ihvertfall. Mental bagasje kan man visst ikke levere fra seg til noen, aller minst Fretex.

Nå gjenstår det bare å se etter den gamle skinnjakken min på gata i byen. Det er sikkert ikke lenge nå før 80-tallet blir like retro-chic som tiåret før dét igjen, og da er det vel bare å sette seg i Grünerhaven for drekke et par øl, og så kommer den nok forbi.

Leave a Reply