Grønt lys for pappeskehelvetet

For en halv time siden gikk det offisielle startskuddet for Operasjon Fasanskytt. Til tross for den noe bløtaktige og lettere svesistiske (eller knusktørre, alt ettersom) tittelen på denne logistiske operasjonen som bare har sitt sidestykke i amerikanernes deployering til den Persiske Gulf i 1990, så er det et av de aller største foretagender jeg har klart å sette i gang de siste årene. Da snakker vi om Livet III (2001 - ) og ikke siden jeg så dagens lys (Livet I, tradisjonelt 1967 - 1990). Det skulle tatt seg ut. Jeg har jo tross alt ankommet barnehager opptil flere ganger med arbeidsgiveren eller en kunde på mobiltelefonøret mens jeg i pustepausene har diskutert detaljer i mine barns barneoppdragelse med både tantene og onklene i barnehagen og forsøkt å samle sammen våte parkdresser mens jeg har hilst blidt på naboene.

Så logistikk har jeg pinadø greie på.

Og, som alltid når jeg skal blogge med alt for mye koffein i mitt allerede utpinte sirkulasjonssystem, må jeg skynde meg å legge til at det ikke egentlig var dette jeg skulle skrive om.

Pappesker, pakkesker og passekkerFor en halvtime siden (og nå vil sikkert språknerder mentalt skyte inn mentale notater om at det i gitte tilfeller heter “halv time” og ikke “halvtime”) var de første fire pappeskene klare til transport fra der jeg bor nå til der jeg skal bosette meg. Ja, sammen med Monique, altså. Selv om jeg ikke har skrevet et døyt om det her i bloggen vil observante lesere (eventuelt de med innside-informasjon) allerede ha fått med seg at det er blitt pakket og transportert både pappesker, hagemøbler, gamle, rustne bildører (det er helt sant!), blomsterpotter og hageslanger til både mellomlagringssteder og til endelig destinasjon. Eller, semi-endelig. Selgeren av dødsboet var så elskverdig å tjuvlåne vekk nøkkelen til en utvendig bod slik at vi fikk begynt med det aller grøvste av det som ikke kan stå ute før snøen begynner å innfinne seg.

Offisielt ble vekk-tjuvlåning av nøkkel frarådet med implisitt pekefinger av meglermennesket, men selgeren er tydeligvis ikke solgt bak en traktor tapt bak en stein tapt bak en vogn og møtte meg i mulm og mørke for å overlevere en illegal utebodnøkkel til en eiendom vi formelt ikke eier. Kanskje ikke like dramatisk som da Kong Christian III i 1536 ba biskop Olav Engelbrektsson om å dra til helvete (han sa sikkert helvede) og ta den katolske kirken med seg, men det er ikke langt unna. At riket ble Dansk-Norsk etter denne noe kjepphøye manøveren har selvfølgelig ingenting med utebodnøkler å gjøre. Heller ikke at det Norske riket var selvstendig og kongeløst i tre og et halvt år før det igjen, men jeg nevner det allikevel. Kalmarunionen skal jeg ikke nevne med et eneste ord, for dronninger er litt kjipt.

Men Hr. Selger må kunne sies å være en både likandes og praktisk herremann.

Om en bitteliten stund skal jeg se om det er noe mat i huset, og deretter skal jeg begynne å fylle opp noen sekker med klær ingen har hørt fra på en stund. Jeg er visst erketypisk mannfolk. Går i det samme hele året.

Joda. Og den 24. er det klart for hovedstøtet i Operasjon Fasanskytt.

One Response to “Grønt lys for pappeskehelvetet”

  1. Monique Says:

    Denne språknerden har tihvertifallogoverhelehulehodetikke det minste imot halvtimer, og det har Bokmålsordboka tilsynelatende heller ikke. Det er hva den har å si om det:
    halvtime ~time du går dit på en h-

    Så da, så. ;-)

    Det står fire tomme pappesker lent opp av pianoet her, men det spørs hvor fort de blir fylt. Innen den 24. er de i hvert fall gode og fulle. :-*

Leave a Reply