Såpekokerier

Såpe og såpeDet er vanskelig å være mann. Svært vanskelig, faktisk, og det aller aller vanskeligste med å være mann er å vaske seg. Det er ikke sånn at jeg helst ikke vil vaske meg (ikke nå lengre, ihvertfall), men det er etterhvert blitt så komplisert at det nesten er umulig. Man må ha hjelp. Man må nærmest ringe brukerstøtten forut for prosessen med å rense sitt legeme for utvendig smuss og rask. Jeg skal skynde meg å legge til at slutten av mine formative år ble tilbragt i selskap med to søstre og min mor, og dermed har jeg forsåvidt greie på at det finnes såpeprodukter jeg ikke forstår noe av. For å si det sånn: produktene er fremstilt for å bøte på problemer og situasjoner jeg ikke har. Tror jeg ihvertfall.

Min storesøster klarte en gang for lenge siden å overtale meg til å bruke balsam etter hårvasken med 80-tallets svar på de kjemiske sjøene i Tsjeljabinsk i Russland: Activ shampo. Siden jeg var vant til at håret mitt knirket av nyslått renslighet etter en dusj og på toppen av alt luktet sink, endte jeg opp med å vaske håret to ganger til sånn at hårtufsene kunne bli slik jeg mente de burde være: stive og livløse, intenst sink-luktende og festet til en hodebunn som var minst tre numre for liten for kraniet. Men gud så ren jeg ble.

Vi mannfolk vasker håret og kroppen vår omtrent som vi vasker en motor. Når den er fri for smuss er den per definisjon ren. Hvordan vi har fått den sånn bryr oss ikke det minste. Vi bruker gjerne så mye kjemikalier at vi grenser til brudd på Geneve-konvensjonen for kjemisk krigføring, men den blir så ren at vi godt kan spise middag på den. Etterpå gjør vi gjerne akkurat det. Dermed er vår drømmeshampo gjerne et dyktig markedsført avfallsprodukt fra våpenindustrien eller noe som er tappet på en enkel flaske med ordet “industriell”, “turbo” eller “power!” påtrykket et sted.

Her om dagen var pumpeflasken med flytende såpe på mystisk vis forsvunnet fra badekaret, og det oppdaget jeg dessverre ikke før jeg sto der og dusjet i vann som holdt de sedvanlige 12 varmegradene ( i alle fall påstår de andre i huset det). Jeg tilkalte badets helpdesk (dvs. husets residente såpe- og kosmetikkproduktekspert Monique) og stilte det for meg enkle spørsmålet: “hvor er såpa?”.

Ja, hvor var såpa? Jeg fkk en tålmodig (og nokså langdryg) innføring i vårt siste opplevelsestur på kjøpesenteret, hvorpå hele monologen kulminerte i en finger som pekte på noe. “Bruk den. Det er såpa di”.

Kan noen snart skaffe meg en såpe som ser ut som en såpe og kanskje endog til og med heter “Såpe”? Jeg blir utrygg når jeg må vaske meg med honey rich moisturising shower cream with honey extract. For at ingen skal være i tvil har jeg sneket inn en “Såpe” i bildets høyre kant.

One Response to “Såpekokerier”

  1. Kjetil Says:

    Jeg for min del lurer på hva uttrykket “Familyfresh” egentlig betyr…? At den dufter frisk familie? Og hva er nå det…?

Leave a Reply