Når en bil ikke er en bil

Han heter Zaphod, bilen min. Jeg har ikke tall på alle som står der med skralla påmontert 17-kopp og rister på hodet i medfølelse når jeg ikke bare forteller at bilen min har navn, men at den attpåtil er oppkalt etter en fyr i en science-fiction-bok.

“Hvor toskete og sær kan man egentlig bli?”, spør de seg, før de går inn igjen i garasjen for å tilbringe seks timer til der inne. Om ikke annet så ler jeg sist.

Hvem i huleste er så denne Zaphod? Jo, Zaphod er faktisk intet mindre enn galaksens kuleste kar. Han har to hoder, tre armer og har større ego enn Rune Rudberg og Dubya tilsammen. Han er så cool at du kan oppbevare ferskvarer i han i flere måneder.

Mens jeg - på vei hjem for første gang - feis oppimot fengselsgrensa oppover E18 tenkte jeg at “denne bilen bare hete Zaphod”, så ekstraspesielt var det å ratte denne egentlig helt tullete bilen. Min forrige hadde også navn, men det var mer en tittel om du kan si det sånn: Le Flechette Bleu. Den var fransk, ser du, og mer fornuftig.

Denne her er italiensk, med alt det fører med seg av forskjell i tankegods rundt hvordan ting skal se ut og måter å skru i skruer på. Du bare skjønner instinktivt at Italienere lever på en annen måte når de går på jobben (på jobben!), setter seg ned foran et tegnebord og forsøker å finne ut hvordan en rull med blikk skal bøyes for å få det til å bli en bil.

Se på en Volvo: etter å ha sett på en, så er det liksom greit. Da vet du hvordan den ser ut, og så trenger du aldri gjøre akkurat dét igjen. Ferdig og klart. Sånn holdt jeg på i alle år med alle de bilene jeg har kjørt eller eid eller begge deler. Man står vel ikke på kvelden etter at ungene har lagt seg og naboene har lukka verandadøra og bare SER på bilen sin? Nei, ikke før nå.

Jeg vet ikke hva de har i vannet der nede i Gucci, Prada og Centro Stile-land, men det må være noe som påvirker både øynene, hjernen og finmotorikken. Det ser bare så riktig ut, og så har de satt inn en motor som svarer “ok, hvis det er SÅNN du vil ha det, så skal du pinadø få det også!” når du tråkker gassen i bånn (eller bare halvveis).

Da brummer og flerrer det i Ragazzon-pottene sånn at selv de mest blaserte rånebilgutta på Statoilen snur seg bittelitt før de konsentrerer seg om de firkanta japsebilene med 300 kg ekstra plast. Når jeg tenker meg om burde kanskje bilen min hete Jack Nicholson, for det flasher bilder av galskap og tannflekking på netthinna når du håper at du ikke mister taket i rattet og lurer på hvorfor du var så dum å legge kjørehanskene igjen hjemme.

Du forventer nesten at navigasjonssystemet skal begynne å snerre “Here comes Jooooohnyyyy!” mens du lurer på om det ikke er økselyder du hører langt baki der.

Jeg lo av folk med kjørehansker i alle år, helt til latteren kilte seg i halsen en kveld i april i 140 km/t i en 90-grader på Rudskogen. Da dro jeg opp på Gundersen Motorsport på Røa, la 300 kroner på disken og forlangte middel mot svette hender og krøllete bil. Gamlingen bak disken så strengt på meg og lurte på om jeg var fullstendig gal som hadde vært på banekjøring uten hansker. Før jeg fikk sagt noe til mitt ikke-forsvar ga han meg bare kvitteringa, et Lykke Til Neste Gang og et par flammesikre, blå Sparco-hansker.

Jepp, jeg sa “flammesikre”. Ikke at jeg har tenkt at det skal ta fyr noe sted, men det lages visst ikke noe annet enn flammesikre kjørehansker som koster mindre enn ei dagslønn for sånne som meg. Jeg kjører jo ikke Maserati heller. Det får Trygve Hegnar ta seg av.

Så hva i all verden er det som er så spesielt med en Alfa Romeo da? Jeg lurte på akkurat det samme helt til jeg fikk prøve en, og etter det vet jeg fortsatt ikke hva som er så spesielt, annet enn at det er en helt uvanlig greie. Jekker du den opp og kikker under ser alt omtrent ut som under en vanlig bil, og åpner du panseret ser det kanskje ikke HELT likt ut, men ganske. Det var dette med måten å skru i skruer på. Setter du deg i setet merker du at Italienere nok ikke kjører bil som oss her oppe under nordpolen, for avstanden mellom setet, pedalene og rattet er litt (men bare litt) rar og uvant. Midt foran deg på dashbordet er det ikke ei klokke eller et speedometer, men en turteller.

Jepp, det største instrumentet foran deg viser hvor mange omdreininger per minutt motoren har. Så slapper du av i hele kroppen og oppdager at høyrehånda faller ned på girspaken, venstrehånda automatisk havner på klokka åtte på rattet, og du sitter sånn at du er klar til å kjøre bil og ikke bare sitte i en bilstol.

Sånn omtrent, for det er fortsatt litt vanskelig å forklare.

Så starter du motoren, og det første du hører er ikke en typisk motorlyd, men en slags rustfri og saftig fjert (unnskyld) fra eksospotta bak. Etter to sekunder faller turtallet ned på ca. 1000 omdreininger og fjerten går over i en mellomting mellom brumming og hvining.

Du hører nå en TwinSpark som venter på å slippe løs galskapen som allerede har ligget og klort hissig bak interiøret i Alfaen siden du begynte å fikle med nøkkelen i lomma.

Etterhvert finner du deg en vei med masse svinger på, og først da får du et lite hint om at folk i Italia overhodet ikke driver med de samme tingene som oss her på berget.

Da skjønner du plutselig alt, men det er helt umulig å forklare hva det er.

Det er nesten så jeg savner Peugeoten av og til, for jeg forstår at jeg er bitt av en basille som kommer til å herje med meg til jeg blir nektet å kjøre mere bil, enten indirekte av forsikringsselskapet eller av en eller annen misunnelig lege.

De fleste gutta skjønner ikke bæret av dette med kjøreglede, for den bytta de inn i sånne varebilaktige og veldig praktiske kjøretøyer som jeg transporterer begge ungene i, og jeg har ennå ikke møtt noen damer som syns at Alfa er noe annet enn artig*. De ville aldri ha hatt en selv. Men det er heldigvis tillatt (enn så lenge) med pasjon og entusiasme og panikkalder også.

Cuore Sportivo har Alfa Romeo hatt på PR-materiellet sitt siden slutten av 50-tallet. Du kan jo gå og slå opp hva det betyr, for det er helt sant.

* Her innrømmer jeg gladelig - på slutten av 2006 - at jeg faktisk i etterkant har.

Leave a Reply