En gang jeg kjørte bil

Først kjørte jeg fra jobben og hjem. Så kjørte jeg tilbake til jobben fordi jeg hadde glemt en nøkkel jeg trengte et sted jeg skulle etterpå. Etter det kjørte jeg hjem igjen for å hente noe jeg skulle kjøre et sted med bilen som stod på jobben.

Er du med?

Så kjørte jeg tilbake på jobb for å hente bilen som sto parkert der, og så kjørte jeg til Jar. Etter halvannen time på Jar var det på tide å få surrehue hjem igjen (meg, altså), og på veien bestemte jeg meg for å kjøre om Bærums Verk (helt uten grunn, egentlig). På vei dit kom jeg på at jeg skulle kjøre innom Øvrevoll fordi jeg skal dit neste helg av ymse forskjellige årsaker.

Så jeg kjørte til Øvrevoll og kikket meg litt rundt.

Da jeg kjørte fra Øvrevoll hadde jeg allerede glemt at veien egentlig skulle gå om Bærums Verk (fortsatt helt uten grunn) og tok Bærumsveien istedet.

En av mine mange planer i kveld var å kjøre innom et sted i Sandvika og hente noe med det samme jeg hadde bilen med god plass i (den jeg kjørte i begynnelsen av denne historien har ikke plass til det jeg skulle hente).

Da jeg passerte butikken jeg av og til handler på husket jeg at jeg måtte handle til helga, så jeg stoppet og fylte en pose med saker og ting det er greit å finne i kjøleskapet en lørdag morgen mens tøflene fortsatt er på.

Aberet var bare at jeg allerede hadde handlet, så det ble dobbelt opp. Deretter kjørte jeg hjem og parkerte.

Etter en halvtimes tid hjemme kom jeg plustelig på at jeg hadde glemt å kjøre innom Sandvika og hente de greiene jeg skulle hente, så det var bare å sette seg i bilen igjen og få ræva og tysker’n i gir.

Det regnet hele tiden.

På vei hjem lo jeg rått da jeg kjørte forbi den samme butikken jeg hadde handlet på tidligere, men det skulle vise seg å være særdeles teit.

Så kom jeg hjem for ørtende gang i dag, parkerte bilen og gikk inn. Etter ca. 20 minutter kom jeg på at den lille bilen sto på jobben, og den skulle jeg ha i morgen tidlig. Tilbake på jobb for å bytte bil igjen.

TIL SLUTT kom jeg meg hjem og merket rumlinga i magen samtidig som telefonen ringte.

…nå er klokka straks elleve på kvelden og de to kjappe ærendene jeg hadde i ettermiddag har tatt hele kvelden fordi hodet mitt har vært alle andre steder enn mellom skuldrene mine - i hele dag!

Men det er i det minste sluttet å regne.

Leave a Reply