Er det DER du er?!

juli 6th, 2009

Hysterisk kone, overbeskyttende slektninger eller rett og slett bare en innpåsliten sjef? Ikke godt å si, men det er allikevel godt gjort at man kan bli meldt savnet hos politiet og havne i avisen bare man tar med seg et bilblad og setter seg på dass, går ut i boden for å hente en skrutrekker eller rett og slett bare tar lunsj.

Ha en fortsatt god ute-av-kontekst sommer!

savnet.png

22-Jun-2009 07:16 UTC

juni 22nd, 2009

I tre minutter var det faktisk ganske stille her. Sola skinte inn vinduet og kaffen var god, og det var fortsatt en liten stund til dagen skulle begynne. Ahhh …

Gjennom kjøkkenvinduet

Fra rebelske riff til forretningsførsel

mai 30th, 2009

Vår eminente, hovedstads- og liksomnyhetsbaserte avis Dagbladet melder i dag at Ozzy Osbourne har gått til sak mot Tony Iommi for å kreve sin del av kaka etter riff- og dopfesten på 70-tallet. Greit nok, for det skal han ha, dophuet fra Birmingham: uten ham ville nok Black Sabbath vært en also-ran i metallens spede barndom. Det som er morsomt er at han påstår at Sabbath ble dårligere da han sluttet/fikk sparken/ble for dopa i 1979! Litt av en påstand så lenge Osbourne ble erstattet av halvguden Ronnie James Dio og tok bandet fra takras-soundet på 70-tallet og gjorde Sabbath til trendsettere på nytt. Black Sabbath anno 1978-79 var slitent, tomt og hadde lite kreativ output. 1980-plata Heaven and Hell står derimot som en påle i musikkhistorien (for de som er inne i sjangeren) og inneholder flere låter som i jazzverdenen ville gått som såkalte standardnummere. Men det sier jo sitt om fritidssyslene i de siste årene av Black Sabbath Mk.1 når Bill Ward måtte gi seg midt i den påfølgende turneen på grunn av … tja … helseproblemer?

Han ble erstattet av Vinny Appice, og han dukket som kjent opp på Dios Holy Diver i 1983, men trommingen hans når ikke Wards opp til anklene engang. Han presterte tromming som et apoplektisk bilopphuggeri og så aldri ut som han hadde kontroll eller helt klarte å levere timing til de andre.

Men dette er begynt å bli 30 år siden, og hva Osbourne, Black Sabbath og Dio har drevet med siden 1992 er i tillegg for meg revnende likegyldig. Det er en stund siden de gikk fra å være rabiate rebeller til å bli forretningsfolk, og i så måte har jeg fortsatt større respekt for metall-legenden Rob Halford og gutta i Judas Priest. Sterkt låtmateriale gjennom 40 år pluss Spinal Tap-tendenser på et minimum.

Men det kan jo være meg. Å være oppe til klokka 2 på natta og høre støyende musikk medfører fortsatt klager fra de andre i huset. Ikke fra min mor, men fra tenåringene som ikke hører hva Korn synger.

No kjæm han

mai 19th, 2009

Jeg syns nettopp jeg sto på den halvt snøfrie terrassen og jaktet på solstråler jeg kunne måke råtten aprilsnø på, sånn at våren kom noen sekunder raskere. Jeg syns nettopp jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med juletreet før det ble bestemt mens jeg satt på dass at det skulle brennes opp og lage litt stemning i den delvis vedfyrte stua fra 1950. Jeg syns nettopp jeg tok meg en snømåkingspause på trappa og lurte på om det skulle bli juli eller august før trampolina kunne monteres opp av ivrige hender festet på små mennesker. Jeg syns nettopp jeg avlyste hele 2009 siden det var et helvetes ork å gå ned trappa, og nesten umulig å gå den opp igjen. Jeg syns nettopp jeg gikk til doktor’n og ba om å få sanksjonert fri utenom tur. Jeg syns nettopp at jeg fikk det og at jeg brukte den første dagen til å ligge på sofaen og sovne under Alien vs Predator. Jeg syns nettopp det var første påskedag og jeg sto i vinduet og tenkte at trampolina nok kom opp lenge, lenge før august, for selv nede i hjørnet bak plommetreet, der naboens snøfreser og brøytebilen hadde konstruert et hardpakket vintermonument beslått med singel og sand, var det begynt å bli under halvmeteren.

Det lenge siden november og plenen er klippet for første gang i 2009. Hondaen startet som visstnok bare Hondaer gjør etter en vinter ute under en billig presenning, naboen går rundt på nabotomta mi og fjerner løvetann, det er kjøttkaker til middag og jeg har vært en snartur i garasjen og lesset av halve østveggen på Biltema etter lønningsdagen.

Av og til skulle man pinadø tro jeg hadde et vanlig liv.

Anti-nekrofili

mai 3rd, 2009

puls.pngNRK reklamerer for sitt eget magasinprogram Puls på nettsidene sine, og i et program som snart skal på lufta skal det visstnok handle om sex. Nå begynner det å bli en liten stund siden jeg så Puls, men de har neppe utelatt den litt alvorlige og belærende tonen til tross for temaet. Det kan jo uansett bli spennende når NRK trår til og underviser om fordelene ved å ha sex med puls. Eventuelt ha sex med Puls. Når det gjelder sistnevnte tolkning lurer jeg på om det omfatter hele redaksjonen, for det høres litt slitsomt ut.

Ukens unyttige: hand scraping

april 24th, 2009

Noen gang lurt på hvorfor Bugatti er en legendarisk bil? Det er ikke bare fordi merket er gammelt og pryder monsterbilen Veyron, men mest fordi de var bedre konstruerte, mer forseggjorte, raskere, lettere og penere enn de aller fleste andre bilmerker som eksisterte samtidig. Unntakene var kanskje like legendariske Talbot, for ikke å snakke om førkrigstidens Ferrari (kanskje bare enda mer eksklusiv): Alfa Romeo. Istedet for å bolte fjærene fast i understellet, ble de tredd gjennom nøye utskjærte hull, og motorblokkene var så nøyaktig fremstilt at de ikke hadde behov for pakninger. Dette siste ble utført ved hjelp av en håndverksteknikk som på engelsk kalles hand scraping. Verktøyet til denne teknikken er en slags stemjern for metall, og det er en møysommelig prosess å bruke disse håndverktøyene til å lage en jevnere overflate enn fresemaskiner klarer. Teknikken ble oppfunnet av Joseph Whitworth (han som har gitt navnet til tommemålene på skruene på en gammel Jaguar, du vet ;) ).

På sett og vis tror jeg begrepet “håndlaget” har en annen betydning i dag, der det kanskje like ofte betyr at det står mennesker på siden av samlebåndet og gjør en og annen inngripen.